Search
  • Josefin Winther

Det må bli en annen gang

Vi har ikke tid. Vi på toget skal steder. Vi har avtaler å rekke, så vi kan dessverre ikke komme på besøk i dag, Vaksdal. Beklager, det har vært litt mye i det siste, så Bolstadøyri du blir bare et rart navn på et blått skilt i en skråning. Jeg er skikkelig lei for det, men vi må videre så, Trengereid, det får bli en annen gang. Det er veldig fint her, altså. Det ser idyllisk ut nede ved vannet, med alle naustene og båtene som ligger fortøyd. Det må være skikkelig fint å ha om sommeren. Hvem bruker egentlig båter? Fisker folk, eller ligger det båter fortøyd her som folk bare vil ha for å kjøre rundt i. Lurer på om det er noen på min alder som driver med sånt. Jeg hadde ikke hatt tid. Sikkert skikkelig knotete å komme seg ned til vannet her. Toget går jo liksom rett forbi. Er det støyete for dere som bor her?

Toget går jo ikke så ofte lenger, sikkert få lokaltog, så da er det vel bare tre ganger per dag dere må stå ut med det, eller? Pluss på et lokaltog nå og da, for dem som av en eller annen grunn skulle ha behov for å gå av på Trengereid. Vi andre skal ikke det. Vi må videre, og har ting på planen. Lurer på hva de ser på TV, og om de kjeder seg. De ser sikkert mye på TV. Taco og TV og sånn.


Publisert i tidsskriftet Cogito 2021; nr. 3, årgang 24


49 views0 comments

Recent Posts

See All

Det skal fortette seg en ny tanke. Er det nå? Alt dette stoffet, all denne levdheten, virkelighet i sammenstøt med menneskesinnet, verdens fotografiske klarhet sett gjennom øyet, strømmende inn i sjel

Det var en gang et menneske som var skapende og lekent, som var i kontakt med følelsene sine og som stadig var på jakt etter nye utfordringer. Dette mennesket hadde en sterk kjærlighetstrang til verde