Lysets nåde
I kveld glemmer jeg alt jeg vet
Og mimrer om kjærlighet
Fra en tid der alle ting egentlig var
Spørsmål forkledd som svar
Jeg har håp, men tonen har fått en klang
Av lengsel og sørgesang
Å, Kyrie Eleison
Kan du se at jeg trenger en hånd
For å tro og våge å ta mine steg
Så ha lysets nåde og vis meg
Hjem til deg
I natt svømmer jeg under vann
Og møter min overmann
I et fjes furet og svulmende
En tvilling sårt undrende
Som et skrik møter den blikket mitt
Og spør: Tror du at dette er ditt?
I dag løfter jeg blikket og ser
At hjertet mitt rommer mer
Enn jeg tror, å tilgi er alt jeg kan
Hør meg, min overmann
Det var lys jeg så under havet i natt
Ingen av oss er forlatt
Til evigheten
Å, savn min gamle venn
Så møtes vi igjen
Stille som en vind
Smyger du deg inn
River opp min sjel
La meg snart bli hel
Liten og forslått
Tusen år har gått
Hvis alt er for evig
Hva kan jeg da bli?
Hvis jeg er for evig
Hva kan jeg da bli?
Varmen fra min far
Lettet alt jeg bar
Elsket uten pris
Som i paradis
O, sollys la meg se
O, guddom, gi meg fred
O, glede slipp meg fri
Fra savnets melodi
Hvis alt er for evig
Hva kan jeg da bli?
Hvis jeg er for evig
Hva kan jeg da bli?
Smerten som du bar
Krevde alt jeg har
Dro meg ned og inn
Til slutt var den blitt min
Når verden lukker sitt øye
Når verden lukker sitt øye
Da lukker jeg også mitt
Så møtes vi i et mørke
Som synes for meg som hvitt
Når verden finner sin stillhet
Og hviler dens trøtte ben
Da møtes vi i en tone
Som klinger for meg som ren
Når lyset gir seg til natten
Og fargene kommer frem
Da trekkes jeg mot en varme
Som minner meg om et hjem
Når vinden høres fra himmelen
Som om den hvisker alt
Da går jeg dithen i drømmen
Hvor sannheten blir fortalt
Når verden lukker sitt øye
Da lukker du også ditt
Så møtes vi i et løfte
Som føles for meg som fritt
Herlighet
Å, herlighet
Ta meg til deg
Å, herlighet
Se til meg
Bak solen
Nå er det natt
Nå er det kveld
Tid for hvile
Tid for deg selv
Nå kan du lukke øyne og se
Alt det som finnes bak solen et sted
Der er det lys
Der er det lys
Se det, ta det med tilbake hit
Dagen er lang
Natten er varm
La den bære deg
På sin arm
Nå kan slukke lys og gå inn
Dit hvor du kjenner din innerste vind
Der er det lys
Der er det lys
Bli det, og kom tilbake hit
Til døden
Død, når jeg blir hentet
Du kan tro jeg da har ventet
På å se hva du tar
Hvem du er
Hva du gir
Hvem jeg blir
Når jeg forsvinner
Hva jeg ser
Hva jeg erindrer
Har jeg et hjem?
Har jeg et navn?
Lar du meg hvile i din favn?
Nå har jeg fovandlet meg
Nå er jeg fri
Fra lengsel
Her kan jeg bli
Alt jeg vil være
Alt som er
Alt
Har jeg fortapt meg i paradis?
Har jeg glemt meg?
Nå vil jeg gis
Liv
Kan jeg få komme?
Er natten endelig omme?
Er du lys?
Er du varm?
Får jeg hvile på din arm?
Ledestjernen
Fra den rene kjærlighet til barnet
Til den rene kjærlighet til altet
Går menneskeveien i mørket
Med visdom som eneste lys
Et landskap så øde som ørken
Av kulde, frost og is
Men ledestjernen lyser
Lyser i sin stillhet
Dit hvor jeg vender mitt blikk
Og velger skjebnen jeg fikk
Dit hvor jeg retter min bønn
Og hører
Når det blir stille
En tone fra himmelens brønn
Ledestjernen lyser
Lyser i sin stillhet
I drømme
Det var en natt
Jeg så et menneske
I en drøm av savn
Dets øyne så alt
Dets hender var en havn
Var det deg jeg så
Mitt stille vitne
Var du her
Fødeverdenen skjuler ditt åpne ansikt
Det var en natt
Jeg kjente varme
Strømme fra mitt bryst
Jeg var i omrommet
Og mørket gjennomlyst
Var det deg jeg så
Mitt stille vitne
Var du her?
Drømmeverdenen viser mitt åpne ansikt
En stemme lød
En stemme lød i natt
Lavmelt og skjørt den sa
Å, vakre, vonde verden
Ville du gjenkjent din frelser
Ville du våget å se
Et ord ble talt i natten
Smitt av tvil og tro
Født ut av lys og mørke
Bærer det i seg et løfte
Jeg vil våge å se
En stemme sang i natten
Helende skjønt det lød
Menneske, kjenn deg selv
Lød det klart fra stjernen
Menneske, kjenne deg selv
Lød det klart fra himmelvelv
Menneske, vær deg
Lød det stilt fra himmelvelv
Velsigne deg, barn
Velsigne deg, barn
Velsigne deg, barn for lyset
Som faller så lett på ditt hår
Velsigne deg, barn for øyne
Dype som tusen år
Velsigne deg, barn for undring
Og kjærlighet for vår jord
For småkryp, kongler og stjerner
For roen der du bor
Velsigne deg, barn for råhet
For utilslørt smerte og savn
For dager som føles tomme
Til jeg har deg i min favn
Velsigne deg, barn for netter
med tårer og ømme blikk
For varme, små hender som stryker
For at det var deg jeg fikk
Velsigne deg, barn for latter
Som triller så mykt avsted
Velsigne deg, elskede datter
For alt du kommer med
Kroning
Som skumringens tyngde omslutter alt
Må ryggen din aksle en skjebne
Du skjønneste skapning, ble du fortalt
At sannhet kun bæres alene?
Som skyggene faller der vilje forbys
Må din hjemstavn forbli fortiet
Som solen kroner sitt hode med lys
Krones ditt liv med frihet
Uendelig mørkt.
Uendelig lyst.
Uendelig vondt
Uendelig vakkert.
Som morgensol finner det bortgjemte rom
Følger jeg deg til ende
Og minner stilt om hvorfor du kom
Når bort fra deg selv du vender
Når livets kraft senker sitt slør
Og former et avtrykk så fullendt
Elsker du fra du fødes til du dør
Med et hjerte så gyllent
Uendelig mørkt.
Uendelig lyst.
Uendelig vondt
Uendelig vakkert.
Remissio divina
Remissio divina
Quomodo possum ad te
Remissio divina
Habitas in me
Ad me adducere
Te oro
Ignosce me
Oro me
Remissio divina
En stemme lød i natten
En stemme lød i natten
Lavmælt og skjørt den sa
Å, vakre, vonde verden
Ville du gjenkjent din frelser
Ville du våget å se
Et ord ble talt i natten
Smitt av tvil og tro
Født ut av lys og mørke
Bærer det i seg et løfte
Jeg vil våge å se
En stemme sang i natten
Helende skjønt det lød
Menneske, kjenn deg selv
Lød det klart fra stjernen
Menneske, kjenne deg selv
Lød det klart fra himmelhvelv
Menneske, vær deg
Lød det stilt fra himmelhvelv
Du lyt finna gleda
Du lyt finna gleda
Du lyt finna ro
Du lyt finna rettferd
Hjarteleg og god
Du lyt finna nåda
Ho er i kveld
Du lyt finna sanning
Lysande som eld
Amen, amen, amen.