Adventsmeditasjoner

Jeg blir sjelden syk, men noen ganger i desember er det som om jeg ikke har muskler i ryggen. Det er som om hver sekk jeg har båret, hvert ting jeg har løftet, hver trapp jeg har gått i nå kommer for å hente oppgjøret sitt. Det er som om hodet vil få slippe å beskjeftige seg med noe utover slørete dagdrømmer. Ikke klare, ordnete begrepstanker, men billedstrømtanker med en befriende avstand til kronostidens brutale avgrensninger. Nå kunne jeg sovet i dagevis. Nå kunne jeg beveget meg rundt i dype drømmers verden. Som om et helt år med følelser, fortvilelse, irritasjon, stress, tankekjør, menneskemøter, konfrontasjoner og diskusjoner har kommet for å hente sitt oppgjør. Nå skal de gjennomlyses, forløses, tilgis og forvandles til frihetsrom. Desember, du oppgjørets måned, jeg liker deg egentlig godt. Tenk å skulle gå inn i januar uten denne fødselskanalen du alltid finner en måte å sende meg gjennom. Takk.