Adventsmeditasjoner

Midnatt nærmer seg, og en svak desperasjon murrer i bakhodet. Jeg holder den der. Jeg lar meg ikke lure inn i en dramatikk jeg selv har skapt. Denne følelsen har jeg latt meg konsumere av før, men innimellom kan jeg slå fast at jeg faktisk har lært en del av å leve. Identifiseringen med et gitt utfall («Jeg må skrive noe hver dag»), gir også følelser av vellyst og bekreftelse («Ja, jeg klarer det, også de dagene jeg helst vil slippe»), og dermed gradvis en frykt for å ikke oppnå denne følelsen («Dette ble ikke så fint som i går»). I tillegg melder det seg et spørsmål om hvor jeg er på vei. («Skulle jeg ikke gradvis skrive meg frem til hva jul er? Er det noen innsikt i sikte?»)

Altså er scenen satt for kjente karakterer som aldri vil la seg kunne forene med inspirasjon, flyt og skapelse, nemlig ærgjerrighet, krav og kontroll. Man kan ikke kreve inspirasjon, for den fyller bare åpne rom. Inspirasjon forutsetter et tomrom. Et krav er ikke et tomrom. Tomrom er en aktiv tilstand, hvor man holder et rom åpent i seg selv.

Man kan heller ikke insistere seg til innsikt, fordi innsikt oppstår i hengivelse. Til tross for at det er fristende, kan man ikke forfalske hengivelse. Det er en radikal tilstand av åpenhet—av ikkeviten—og kun gjennom denne kan noe nytt bli til.

Man kan ikke kontrollere skapelse, fordi kontroll tilsier at man har en idé om hva som bør oppstå. Kontroll fører til at skapelsen blir produksjon.

Jeg prøvde å kreve noe og jeg ble ærgjerrig. Jeg ville kontrollere kursen. Jeg ville kassere inn en seier, og etter hvert kunne si «Nå har jeg forstått», men jeg ble skolert i hva skapelse er, og med den inngår man ingen kompromisser. Slik får jeg små og store opplevelser av et av urmotivene fra folkeeventyrene. Per og Pål har fått øye på gevinsten, og kalkulerer, strever, insisterer og manipulerer for å vinne den. Askeladden derimot er til stede der hvor han er, og gjennom en eksistensiell tillit lar han livet utspille seg, og ender rett som det er opp med noe gyllent i både hånden og hjerte.