top of page
  • Josefin Winther

Hva haster sånn?

Vi trenger bare en skole hvor barna kan få oppdage akkurat hvem de er og hva de kan.

Foto: Francisco Munoz

Trond H. Diseth, professor dr. med og overlege Stein Førde skriver usedvanlig nyansert og helhetlig om skole og dens helsemessige konsekvenser for elevene.


De føyer seg inn i rekken av flere som påpeker de helseskadelige forholdene i skolen. Det finnes flust av alarmerende tendenser, blant annet i ungdoms psykiske helse. Til tross for dette kommer det stadig utspill fra politikere om at vi skal være «best på skole». Det er skremmende å se hvor lite forankring disse utspillene har i reell kjennskap til og erfaring med barn og pedagogikk. Så Torbjørn Røe Isaksen, du som er så opptatt av at barna våre skal prestere bedre faglig - hva er det som haster sånn?


Det er viktig og gledelig at flere tar til orde for barnas helse i skolen. Men vi kan ikke vente på politikere på stemmejakt på bekostning av våre barns oppvekst. Det mangler nytenkning om skole i Norge, og små grep for å nedjustere prestasjonsjaget i skolen er på ingen måte nok.


Tenk på skolen som en sjampoflaske. Har du lagt merke til at listen med ting den IKKE inneholder blir lengre og lengre? For meg er det underlig, rett og slett surrealistisk. Det er som skriften på sjampoflasken: Uten parabener, palmeolje, bensin, sulfat, silikon og mange andre ting jeg ikke ante at man noen gang har trengt for å lage sjampo. Jeg spør meg selv hver gang jeg vasker håret. «Hva om vi skrotet den sjampoen der, og heller spurte oss selv: Hva hadde det vært sunt og godt at håret mitt ble vasket med?»


Snart får vi nok motreaksjoner i skolen, små grep for å justere litt her og der. En pedagogikk som utvikles gjennom at politikere fjerner ingrediensene etter hvert som vi ser at de er skadelige. Som egenvurdering, kartleggingsprøver, underveisevaluering, mobbing, prøver, karakterer, kompetansemål, prestasjonspress. Etter hvert som vi ser oss nødt til å fjerne dem fra skolen, kommer vi til å undre oss over hvorfor vi noen gang hadde dem.


Tenk om vi i stedet kunne spurt oss selv: Hva hadde det vært sunt og godt at barna våre ble møtt med? For det er egentlig så nydelig enkelt og vakkert, at hvis barnet kan få oppdage hvor fantastisk noe er, så kommer det til å interessere seg for det. Barnet kommer til å ønskeå ta vare på det eller ønske å endre det, og lære seg det som trengs for å kunne gjøre nettopp det. Vi trenger bare en skole hvor barna kan få oppdage akkurat hvem de er og hva de kan – og viktigst av alt: At uansett hva, så er de akseptert og elsket.



Publisert i Bergens Tidende 04.10.2017


18 views0 comments

Recent Posts

See All
bottom of page