Motivasjon for yrket

Først - evnen

I begynnelsen av en lærerkarriere kan motivasjonen ligge i å

ha et sted å gå til. Et holdepunkt i livet, hvor noen venter på

deg og blir glad for at du kommer. Det er viktig at du er der,

og at det er akkurat du. Du virker i verden, formidler, skaper

forbindelser mellom elever og faglige fenomener. Du får

være med å introdusere verden for nye mennesker, og være

til stede når dette møtet !nner sted og vekker følelser i

elevene. Følelsen av å ha lykkes i å være kløtsj. Fra bilens

verden vet vi hvor viktig kløtsjen er for å forbinde motorens

krefter med bilen. I idrettens verden er et «clutch play» når

en spiller står for en fremragende prestasjon idet det

tilspisser seg. Ofte sent i kampen når mye står på spill.

Spilleren har mot til å stå frem, med fare for å gjøre en

utslagsgivende feil, men lykkes. Spillerens mot og handlings-

kraft fører til at kampen svinger i en ny retning. Denne

opplevelsen kan man ha også når man underviser. Noe står

på spill, situasjonen kan være tilspisset eller uoversiktlig.

Det kan være en elev som strever eller en anstrengt

situasjon hvor undervisningen står i stampe. Men så utviser

læreren motet til å ta et steg, og så løsner det. Noe nytt

oppstår, gruppen eller individet kommer i flyt, et momentum

bygger seg. Nye muligheter blir synlige som følge av

veivalget.

Opplevelsen av å være «kløtsj» er noe av det mest givende

med å være lærer, og spesielt tidlig i karrieren er det ofte

viktig for motivasjonen. Ønsket om å bety noe i verden,

spesielt i situasjoner hvor noe ekstra kreves. Man føler seg

realisert, og man begynner å bygge et fundament av

erfaringer som gir en stadig flere strenger å spille på i disse

situasjonene.

Deretter – evnen til å tvile

Så kommer tvilen, ofte i kjølvannet av motstand eller

motgang. Du tenker på elevene, merker deg deres reaksjon

på pedagogikken. Noen ganger kjenner du at det er godt og

sunt. Andre ganger tviler du. Hva vil jeg med dette? Er det

viktig? Hva skal vi egentlig med skolen? Hva må forandres?

Hva vil jeg med verden?

Å stille disse spørsmålene er ikke bare en del av yrket. Det

er utgangspunktet for det.

Tvilen er gull verdt. Selv om den kan være tung å bære, så

er den dypest sett din samvittighets stemme. Man kan få

mye bekreftelse av å være kløtsj, og det kan bli et mål i seg

selv. Men da er det egoet som styrer, og det vil alltid søke

mer bekreftelse. Tvilen som oppstår etter en tøff dag, et tøft

år eller en krevende relasjon er begynnelsen på noe nytt. Å

leve med den samvittighetsfulle tvilen krever et undervurdert

karaktertrekk ved pedagogen—utholdenhet. Mye god

pedagogikk !nner aldri sted, fordi det rett og slett skortet på

utholdenheten til å stå løpet ut. Ikke av ærgjerrighet, men

som en stille insisterende understrøm. Denne gir eleven

trygghet og ro til å få være lærende.

I denne fasen vil man få muligheten til å bygge utholdenhet

sammen med en annen undervurdert kvalitet — ydmykhet.

Tåler man jevnlig selvransakelse, og tåler man å stå i praksis

samtidig som man lever med tvilen, så vil man i sin søken

etter å gjenopprette indre balanse mest sannsynlig skape ny

og bedre pedagogikk.

Etter en god dag eller time spør man seg, hva var det som

gjorde at det fungerte? Hvorfor våget den eleven å ha tillit

til meg? Det viser seg at det å være «kløtsj» på et dypere

plan henger sammen med å være sannferdig.

Utholdenhetsprøven lærer oss en fantastisk lekse; skal du

holde ut, må du være sannferdig. Noe annet vil ikke holde i

lengden. Og i små drypp her og der oppdager du kraften i å

være sannferdig, og hvor mye sterkere du blir når du slutter

å tro at du skal være ufeilbarlig. Du oppdager en nesten

eksplosiv kraft i å kunne ta i bruk mer av deg selv, i

undervisning og i relasjoner. Og du har trolig kjent på hvor

hardt og vondt det kan være å skulle holde masken, holde

stand.

Så – evnen til å være

Oppdagelsen av sannferdighetens kraft gjør at du oftere

vender blikket innover når du bearbeider og planlegger

undervisning. Inspirasjonen ligger i hvordan du kan skape

en stadig mer resonnerende undervisning, hvor du oppøver

en sans for virkningen av den du er, fremfor akkurat hva du

sier eller gjør. Her kommer et nytt spørsmål inn; hvordan

kan jeg være sannferdig og samtidig være trygg på meg

selv, og uten å bli privat? Dette området er et så nyansert og

bølgende øvelsesfelt at man kan bli helt hektet. Du oppdager

befrielsen i å være sårbar, og du erfarer at du kan være

trygg i sårbarheten og åpenheten. Du merker hvordan

elevene trekkes mot det. Det er annerledes enn det de

forventer fra et skolesystem hvor læreren er allvitende, men

de forstår også mer eller mindre intuitivt at her er det et

fundament å bygge på. I denne fasen handler oppdagelsene

mye om hvor lite pedagogikken egentlig betinges av

elevenes ferdigheter og forutsetninger, og hvor lite fokus du

skal ha på at elevene skal beveges. Og parallelt oppdager du

at det handler om en gjensidig bevegelse — dere virker på

hverandre.

Og da oppstår det en dyp takknemlighet i møte med

elevene. Du sier det kanskje ikke, men du forstår at ja, du er

viktig for dem, men de er også like viktige for deg. Og de er

på en måte rause som tillater deg å gå din vei sammen med

dem. De har ikke bedt om det, men de tar deg imot. Du blir

klar over at det du faktisk holder på med er forvalte barns

tillit og kjærlighet til verden, og du forstår at det er enormt

dyrebart og sårbart. Du drives av et ønske om å vise deg

tilliten verdig.

Til slutt – evnen til å lytte

Du har oppdaget at hver elev har en stemme som du må

lytte til. Men nå begynner du å kunne høre elevenes

stemme. Du oppdager at det kan være ting som ikke bare ett

barn sier, men som en hel generasjon sier uten å si et eneste

ord. De sier det med følelser, interesser og væremåter. Og du

forstår hvor viktig det er at noen lytter til denne stemmen.

Du spør deg selv: Kan jeg våge å være en som lytter til dem

som skal komme etter meg, selv om det utfordrer mitt

verdensbilde og rokker ved mitt selvbilde? Kan jeg prøve å

lytte mer i dag enn jeg klarte i går? Hva må jeg lære meg for

å kunne ta det imot på en god måte? Må jeg bli dyktigere

faglig, må jeg bli mer glad i det jeg skal formidle, må jeg

slippe til mer skaperkrefter og entreprenørskap, må jeg bli

tryggere i min relasjon til meg selv?

Etterpå – evnen til å la

Og kanskje en dag kan du glede deg over at det kommer nye

mennesker til verden som kan lære seg nye ting på nye

måter, som kan se verden med nye blikk og forme den på

måter du aldri ville tenkt på. Det krever at du har tillit nok

til å la dem som kommer få !nne sin egen vei. Det kan være

utfordrende, men du kjenner at du kan ville det uansett.

Først publisert i Virke-rapport "Rekruttering til læreryrket:

Hvordan skal vi nå målet om flere lærere i barnehage og skole?", oktober 2024.