Adventsmeditasjoner

Med årene har jeg blitt mindre og mindre imponert over folk som tar snarveier. Jeg tror det er fordi jeg kjenner det igjen i meg selv, og har blitt klar over hva det er. Det er noe av det laveste i meg som kommer til uttrykk da.  

Små hvite helt «ufarlige» løgner her og der. Å ikke rydde opp hotellrommet, å konsekvent komme sist til avtaler. Jeg pleide å forsvare meg selv med at jeg hadde mer enn nok å stri med. «Noen andre får ta det.» Misforstå meg rett, jeg har bare så vidt begynt å skrape i den overflaten. For hvor ofte tillater jeg ikke meg selv å gjøre ting under påskudd av at målet helliger middelet? Men det er jo den store livsløgnen, for middelet er jo målet.