Gutta

De sender ballen mellom seg. Fra fot til fot. Snakker og ler. Kroppen skal i gang.Det krever sitt. Noen begynner å bli tynne i håret, noen begynner å bli tykke rundt livet.

Midt i livet fremdeles, men på slutten av denne midten. De har sett en ting eller to. Den selvberettigede væremåten unge menn ofte har, er slipt. Bare rester igjen.

I form av godt humør, små utrop, vitser på hverandres bekostning, men med en varsomhet de ikke hadde for tjue år siden. Det har roet seg. Barn er blitt født, møbler har blitt kjøpt, samliv har tatt form, samliv har gått i oppløsning, foreldre har gått bort, arbeidslivet har vist hva som tolereres, og hva som ikke tolereres.

På med litt musikk fra Bluetooth-høyttaleren. Klimaksløs treningsheismusikk. God stemning. «Eyy! Der kom du! To minutter på! Du er på mitt lag.»

Klokken slår elleve, og de neste minuttene kommer det sigende til flere, på sykkel og til fots. Lørdag formiddag, og de kom seg hit!

Ikke mot alle odds, men helt klart mot noen. De uttrykker glede for hver og en som kommer. De tre har nå blitt tolv, og sirkelen med ballen som forbindelsen har blitt større.

Tull, manneklemmer, «fin touch!»

Alle med hver sin forhistorie, hver sin morgen, hvert sitt hjem, eller mangel på sådan, alle med hver sin kropp og hvert sitt selvbilde.

Man ser på musklene over og under kneet at det har blitt løpt mye på disse bena. Noe av ungdommens gunst er fremdeles synlig der rundt knærne. Andre steder er den borte.

De tar imot hverandre, kom inn, ja bli med. Vi hjelper hverandre i gang, vi glemmer det andre en stund og leker her, som menn, som gutter, som venner.

De aner ikke hvor vakre de er.

Publisert første gang i Bergens Tidende 17.01.2026